1. Situasjonen frem til i dag
Etter at NPE ble innført i 1988, har de private forsikringsselskapene fortsatt dekket en del ansvarsforsikringer for helsevesenet. For det første de som var utenfor NPE-ordningen, dvs. private sykehus og klinikker, og selvstendige næringsdrivende av forskjellig slag, f.eks. leger og fysioterapeuter. Men også de som var omfattet av NPE hadde behov for ansvarsforsikring, siden ordningen ikke dekket alle typer skader som helsepersonellet kunne bli ansvarlig for.
Ansvarsgrunnlaget for disse forsikringene var stort sett vanlige erstatningsrettslige regler, men for en del private klinikker som hadde pasienter henvist av det offentlige helsevesen, dekket forsikringen pasientskader på samme vilkår som NPE.
Da NPE-ordningen ble vurdert mot slutten av 1990-årene, ble det foreslått at også private foretak burde være omfattet. Forslaget var at disse skulle forsikres av de private forsikringsselskapene, men at skadebehandlingen skulle foretas av NPE.
Det ble også foreslått at det ikke skulle være noen begrensning i forsikringssum på ansvarsforsikringen, noe som ville gjøre premieberegning vanskelig, og reassuransedekning tilnærmet umulig.
I tillegg ble det foreslått å flytte grensen mellom offentlig og privat helsevesen, slik at store grupper som tidligere tilhørte det private helsevesen, ble overført til det offentlige. Dette ville redusere markedet for ansvarsforsikring for privat helsepersonell med mer enn 50% og gjøre det forretningsmessig lite interessant for selskapene å tilby slik forsikring.
Den nye grensen mellom private og offentlige helseforetak ville også skape problemer i forhold til hvilket regelverk en skade skal behandles etter. Hva hvis en ventelistepasient som er sendt til behandling i privat institusjon, i tillegg til sin "offentlige" operasjon får utført et "privat" inngrep, og det skjer en skade som skyldes anestesien, og denne er felles for begge deler av operasjonen? Skader som skyldes "ventelisteoperasjonen" skulle dekkes under den offentlige ordningen, mens det øvrige skulle dekkes av den private forsikring.
Alt dette førte til at alle de store forsikringsselskapene i Norge besluttet at de ikke ville komme til å tilby ansvarsforsikring for det private helsevesen etter de nye reglene slik de var foreslåttt.
2. Nye regler fra 1.1.2009
Etter mange og lange diskusjoner mellom forsikringsnæringen og de politiske myndigheter ble løsningen at NPE skulle omfatte alt helsevesen i Norge, både offentlig og privat. Reglene ble satt i kraft fra 1.1.2009 og medfører at privat helsepersonell ikke lenger har behov for ansvarsforsikring for de skader NPE dekker.
De nye reglene medfører at Pasientskadeloven, og dermed tilknytning til NPE, gjelder for skader som er voldt:
a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten,
b) under ambulansetransport, eller
c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift.
Hjemmelen for autorisasjonsplikten finnes i helsepersonellovens § 48 som omfatter følgende grupper helsepersonell:
Denne listen er uttømmende, slik at de som ikke er nevnt i listen, ikke kan bli autorisert. Dermed er de heller ikke omfattet av NPE-ordningen.
Intensjonen med pasientskadeloven var at alle pasientskader skulle behandles etter det samme regelverk uansett hvor i helsevesenet skade var skjedd. Slik situasjonen utviklet seg var, det eneste riktige å utvide den offentlige ordning til å omfatte både offentlig og privat helsevesen.
Alle pasientskader er nå inn under den offentlige ordningen, enten skaden er forvoldt i privat eller offentlig helsevesen. Dermed gjelder samme regelverk for alle pasientskader, enten de er forvoldt i det private eller det offentlige helsevesen. Behovet for ansvarsforsikring for pasientskader har derfor falt bort.
Marit Nøkleby
