Sagt på en annen måte kan et sprinkleranlegg sammenlignes med at det står en brannmann for hver 10 m² med brannslangen klar døgnet rundt. Et sprinkleranlegg er i utgangspunktet et selvgående system med relativt lite tekniske innretninger og dertil relativt liten risiko for teknisk svikt i komponenter. Når sprinklerhodet løser ut, skal vannet komme. Det gir statistisk sett en høy pålitelighet for at anlegget fungerer.
Vi opplever allikevel at dette svikter i noen tilfeller. Hva er de viktigste årsakene til dette, og hva ser forsikringsselskapet som de største utfordringene etter å ha høstet erfaring bl.a. i forbindelse med flere større brannskader.
Manglende dokumentasjon
Eieren mangler dokumentasjon på sprinkleranlegget. Man tror at anlegget er et fullverdig slokkeanlegg, men har ikke dokumentasjon på systemet, og vet ikke om anlegget har kritiske mangler. Forsikringsselskapene i Norge har krav om at sprinkleranlegg skal dokumenteres med kontrollrapport fra FG-godkjent kontrollfirma, og da blir rapporten lagt inn i web-databasen ESS. Det er svært mange sprinkleranlegg i Norge som ikke er dokumentert med kontrollrapport i ESS. Vår oppgave blir å stille krav til kundene om at sprinkleranlegg dokumenteres. Både vi og eieren får da synliggjort eventuelle mangler ved anlegget, og kan arbeide med forbedring av disse.
Alvorlige svakheter ved sprinkleranlegg i Norge
- Mangelfull kapasitet på vannforsyningen. Dette skal avklares før et sprinkleranlegg prosjekteres, slik at det kan avgjøres om det er tilstrekkelig med vann fra offentlig vannledning, eller om det må bygges et eget basseng eller en tank med pumper. Her gjøres det ofte for dårlig jobb av prosjekterende, og anleggene dimensjoners i bygget under forutsetning av at eier/kommune sørger for tilstrekkelige vannmengder. Vannverkenes hovedmålsetning er å levere drikkevann til sine abonnenter, og de kan sette restriksjoner på det å gjennomføre tappeprøver, som er et av de forhold som skal verifiseres ved den årlige kontrollen av et sprinkleranlegg. Et annet forhold som det er vanskelig å kontrollere, er trykkøkningspumper. Der hvor vannverksledningen har tilstrekkelig vannmengde, men det må settes inn en trykkøkningspumpe foran sprinklerventilen, er det vanskelig å utføre nødvendig testkjøring av pumpene. Usikkerheten om den funksjonerer i et branntilfelle vil da være stor.
- Feildimensjonert sprinkleranlegg i forhold til den risikoen det skal beskytte. Det kan være bruksendringer som betinger økt slokkekapasitet, f. eks. hvis et produksjonslokale endres til lagerformål, eller at varebeholdningen får økt brennbarhet, med økt innhold av plastmaterialer eller plastemballasje. Varehus eller forretningssentra er i større grad en lagerrisiko (HHS) enn en gammeldags butikk (OH3), som det er vist til i regelverkets veiledning.
- For høy lagring i forhold til sprinkleranleggets slokkekapasitet. Eieren av et lagerbygg ønsker å utnytte lagringskapasiteten maksimalt og lagrer helt opp mot takkonstruksjonene. Dette kan føre til at sprinklerhodenes spredemønster ødelegges. For OH-anlegg skal det være minst 50 cm fra sprinkler til topp lagret vare, og i lagerbygg (HHS) skal det være 100 cm.
Et annet forhold som kan redusere sprinkleranlegget funksjon er røykventilasjon hvor vifter eller luker i vegger og tak skal ventilere bort brannrøyken for å bedre arbeidsmiljøet for rednings- og slokkepersonell. Dersom røykventilasjonen iverksettes før sprinkleranlegget løses ut, kan man risikere at den varme brannrøyken transporteres bort fra startbrannstedet og løser ut sprinklerhoder i områder som ligger utenfor selve brannområdet. Man kjøler da ned røyken som spres ut i lokalet, men begrenser ikke selve brannen.
På grunn av forhold som dette skal sprinkleranlegg alltid leveres med et prøvings, service- og vedlikeholdsprogram som må følges opp av anleggets eier eller bruker. De offentlige lovkravene er ulike i ulike land. I Norge er det lovbestemt at eier av bygget skal sørge for at anlegget fungerer slik det er tiltenkt. En del av denne plikten omfatter årlig kontroll av sprinkleranlegget av fagkyndige personer. I forsikringsavtaler er dette også ofte nedfelt som et krav i sikkerhetsforskrifter.
Det detaljerte inspeksjons og vedlikeholdsprogrammet omfatter også hyppige inspeksjonsrunder fra virksomheten sin side. Man skal kontrollere trykket, en visuell kontroll av sprinklerforgreningene, stengeventiler og prøving av alarm med ukentlige, månedlige, kvartalsvise og halvårlige intervaller. For å sikre seg at disse inspeksjonene gjennomføres, må man loggføre aktivitetene.
Krav og plikter
Forsikringsselskaper, men også nasjonale byggeforskrifter i enkelte land, stiller krav om å sprinkle bestemte typer virksomheter eller bygninger som er over en viss størrelse. Det kan være lager- eller produksjonsvirksomheter med særlig høy brannbelastning, oppbevaring av brannfarlig vare eller også bygninger hvor det er stor fare for liv og helse. En del virksomheter har også gjennomført risikoanalyser som konkluderer med behovet for å sikre virksomheten med automatisk slokkeanlegg. Det er mange eksempler på at bedrifter ved en større skade vil oppleve en lang nedetid som gjør det vanskelig å komme tilbake til den markedsposisjonen man har bygget opp over lengre tid. Konkurrerende virksomheter vil da ofte kunne ha overtatt viktige markedsandeler.
Erfaringsmessig ser man ofte på et sprinkleranlegg som en stor utgiftspost, både ved nybygg og ved installering i eksisterende bygg. Sett i forhold til avskrivning over tid, er imidlertid ikke sprinklerkostnadene så store i forhold til totalkostnadene til bygget. Når man i etterkant av skade opplever at bedriften raskt kommer i gang igjen og gjenvinner markedsposisjonen, vil sprinklerkostnader ofte være en liten pris å betale. Avslutningsvis minner vi igjen om at inspeksjon og ettersyn er viktig, og det kan heller ikke underslås at eventuelt mangelfullt tilsyn og dokumentasjon i verste fall også kan få konsekvenser i et erstatningsoppgjør etter brannskade, dersom det påvises at alvorlige mangler som kunne ha vært avdekket har hatt betydning for skadenes omfang.
